Pasta carbonara er en av Romas mest berømte pastaretter, og kanskje også en av de mest omdiskuterte. Den klassiske varianten lages med guanciale, egg, pecorino romano og nykvernet sort pepper. Sammen med pastaen blir dette en fyldig og silkemyk rett – helt uten fløte.
Hemmeligheten ligger i å blande ingrediensene riktig. Egg, ost og pastavann skal bli til en kremet saus som legger seg rundt pastaen. Ikke eggerøre, og heller ikke en tung ostesaus.
Pasta carbonara er italiensk matlaging på sitt beste. Få råvarer, masse smak og akkurat nok teknikk til at man må følge litt med. Carbonara tilgir mye, men den har et ganske anstrengt forhold til fløte.
Hvor kommer pasta carbonara fra?
Historien bak pasta carbonara er nesten like omdiskutert som selve oppskriften. Noen mener navnet stammer fra carbonari, italienske kullarbeidere. Andre knytter retten til amerikanske soldater i Italia etter andre verdenskrig.
Det finnes ingen sikker forklaring. Det vi vet, er at carbonara dukket opp i italienske kokebøker og matmagasiner på 1950-tallet. Den gangen kunne oppskriften inneholde både pancetta, hvitløk og andre oster.
Først senere utviklet den seg til den romerske klassikeren vi kjenner i dag, med guanciale, egg, pecorino og sort pepper.
Så når noen hevder at deres carbonara er den eneste originale, er det verdt å huske at selv italienerne har brukt flere tiår på å bli enige.
Og når vi er inne på klassiske italienske pastaretter er dette slik jeg lærte å lage Pasta Bolognese i Bologna.